Begrepet kom i 1987 da Brundtland-kommisjonens sluttrapport "Vår felles fremtid" ble lagt frem.
Det innebar at verdenssamfunnet måtte innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre en bærekraftig utvikling. Det betyr ikke bare at det trengs en utvikling som tar hensyn til kommende generasjoners. Det innebærer også at det kreves en jevnere fordeling av verdens ressurser mellom mennesker, mellom land.
Hvorfor skal det være slik at vi i Nord har det bedre materielt sett enn de menneskene som bor i Sør? Dette oppleves for mange som blodig urettferdig, gjerne også bokstavelig talt, når de rike landene i nord faktisk har mulighet til å bidra til et bedre liv for de i u-landene.
Mange av miljøproblemene skyldes fattigdom i Sør og overforbruk i Nord. I vår del av verden har vi overforbruk på det meste. Samtidig lever det mennesker på den andre siden av jordkloden uten de samme mulighetene. Fakta: Skulle alle hatt det samme forbruket som oss, måtte vi hatt 10 jordkloder!
Nær 2 milliarder mennesker har ikke tilgang på rent drikkevann. For oss er det ikke engang en problemstilling. Siden 1950 har 20% av alt jordsmonn gått tapt, og det blir stadig mindre dyrkbar jord per menneske.
Hvert år forsvinner 11-15 millioner hektar tropisk skog, og det biologiske mangfoldet i verden reduseres krafig. Men hva betyr vel det for oss? Folk vil likevel ha trendy møbler av eksotiske og sjeldne tresorter. Det burde betydd mer. Begrepet "bærekraftig utvikling" maner til ansvarsfølelse. Ansvar for miljøet, verdens fattige og våre kommende barn og barnebarn. Økte utslipp av klimagasser kan gi oss global oppvarming, som vil føre til at havet stiger og legger landområder under vann. Økt temperatur vil dessuten ødelegge matjord og føre til spredning av tropiske sykdommer, og ikke minst; antallet naturkatastrofer vil øke. Nei, jeg slenger meg ikke på bølgen av "pass opp for klimagassene" som flere tabloidaviser har skrevet om i det siste. Det er i for seg ironisk, i og med at klimatrusselen har vært der lenge.
I Norge har vi frihet til å velge. Vi har frihet til å foreta prioriteringer. Vi har frihet til å velge om vi vil kjøpe økologiske matvarer eller ikke. Vi kan velge å ikke sløse med strømmen. Noen av oss kan velge bort varmekabler i innkjørselen. Vi kan velge å ikke kjøpe klær laget av barnearbeidere. Vi har forbrukermakt. Vi har frihet til å velge boikott av vanlig kaffe til fordel for rettferdig kaffe. (Se etter Max Havelaar-merket).
Vi kan velge om vi vil shoppe litt ekstra (unødvendige) velværeprodukter eller ikke. Men som fattig er man ikke fri. Og man har ikke den samme friheten til å velge. Hva velger du?
I KrFU har vi valgt side. Vi har valgt side med dem som er svakest stilt. Og vi vil kjempe for at hensynet til miljøet kommer før økonomiske hensyn.
Miljøpolitikken vår tar utgangspunkt i nestekjærligheten og forvalteransvaret. Vi må forvalte naturen i tråd med det naturen tåler og med tanke på neste generasjoner. Samtidig må vi i solidaritet med verdens fattige ta miljøvennlige valg, som de ikke har muligheten til å gjøre.
Skrevet av: Cecilie
