Lokallaget har fått ny nettside under Rogaland KrFU.
Gå til www.rogalandkrfu.no og følg linken til Sandnes m.fl.
Saturday, February 16, 2008
Tuesday, January 22, 2008
Årsmøte i Sandnes KrFU
Torsdag 31. januar kl 18.30 blir det årsmøte i Sandnes KrFU. Møtet holdes på Kafé No 13, Erling Skjalgsons gt 13.
Catti Eide, generalsekretær i KrFU og bystyrerepresentant i Sandnes blir med. Hun snakker litt om KrFUs politikk og ikke minst; Hvem fortjener å leve?
Gratis pizza:D
For mer info, kontakt Cecilie Skretting på mob 926 38 354 eller Eli Karine Vik på mob 975 37 002
Catti Eide, generalsekretær i KrFU og bystyrerepresentant i Sandnes blir med. Hun snakker litt om KrFUs politikk og ikke minst; Hvem fortjener å leve?
Gratis pizza:D
For mer info, kontakt Cecilie Skretting på mob 926 38 354 eller Eli Karine Vik på mob 975 37 002
Monday, October 15, 2007
Fakkeltog!

Onsdag 17. oktober er det fakkeltog for å minnes de som har dødd av overdose og deres pårørende. Møt gjerne opp kl.18 på ruten, fakkeltoget vil gå gjennom langgaten og opp til Klippen pinsemenighet. Det vil bli appell ved gateprest Rune Skøyen og andakt på Klippen. Og ikke minst; sosialt samvær.
Arrangør: Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) avd. Sandnes/Bryne, Veiledningssenteret for Pårørende, Funkishuset, Byprestene og Crux.
Rusmisbruk er noe som angår veldig mange av oss. Enten om man selv har et rusproblem, er pårørende, kjenner eller vet om noen. Derfor er det kjempeviktig å støtte opp om slike aksjoner! Håper du møter opp og viser at du bryr deg!
Wednesday, October 3, 2007
Demostrasjon for Burma!
I mer enn 40 år har Burma lidd under militærdiktatur.
Kom å vis din støtte til demonstrantene i Burma, og for deres kamp for menneskerettigheter og demokrati!
Når: 4 oktober kl.11.30-11.45
Hvor: Skolegården på Kongsberg skole i Stavanger sentrum
Det vil være korte innlegg fra burmesere bosatt i Stavanger, fra Point of Peace, Amnesty International og musikalske innslag.
Og gå ikke glipp av:
Marsj rundt Breiavatnet kl 11.00 til 11.30. Møt opp utenfor Kongsgård.
Arrangør: Burma-organisasjonen i Rogaland, Point of Peace, Amnesty International.
Kom å vis din støtte til demonstrantene i Burma, og for deres kamp for menneskerettigheter og demokrati!
Når: 4 oktober kl.11.30-11.45
Hvor: Skolegården på Kongsberg skole i Stavanger sentrum
Det vil være korte innlegg fra burmesere bosatt i Stavanger, fra Point of Peace, Amnesty International og musikalske innslag.
Og gå ikke glipp av:
Marsj rundt Breiavatnet kl 11.00 til 11.30. Møt opp utenfor Kongsgård.
Arrangør: Burma-organisasjonen i Rogaland, Point of Peace, Amnesty International.
Tuesday, September 11, 2007
Om engasjement og likegyldighet
Valgkampen er over. Og den virkelige kampen starter. Kampen for å få gjennom de gode sakene. Kampen for menneskeverdet. Kampen for en bærekraftig utvikling. Og kampen for nestekjærligheten, nasjonalt og internasjonalt. Kampen for de aller svakeste gruppene i samfunnet vårt.
I Sandnes kommune var det i år 44.784 stemmeberettige personer. Valgdeltakelsen var på 60.72%. Altså litt bedre enn ved sist lokalvalg. Men hva med de resterende 40%?
Det er en utfordring å få andre mennesker til å engasjere seg. Jeg tror det bor en politiker i oss alle. Vi er alle opptatt av de sakene som angår oss der vi er.
Synes du det er viktig at rusmisbrukere skal kunne få hjelp når de trenger det? Når de er innstilt på å få hjelp? Eller skal de måtte vente i lang kø for å få hjelp fra det offentlige?
Synes du det er viktig med gode skoler hvor eleven er i sentrum? Er det viktig å satse på økt kvalitet i undervisningen, bedre rådgivningstjeneste og helsetjenesten?
Er det viktig for deg med gode velferdsordninger? Er det viktig med lokal idrett i ditt nærmiljø?
Jeg kunne ramset opp flere saker. Men poenget er; vi bryr oss alle om noe. Jeg tror ikke at folk er så kalde og apatiske at de driter i f.eks gode oppvekstvilkår for barna og bedre eldreomsorg. Så hva er problemet med valgkamp?
Jeg tror problemet er medias fokus på rikspolitikerene. Hva har Jens Stoltenberg og Siv Jensen med lokalvalgene å gjøre? jeg tror media medvirker til at det skapes politikerforrakt. Ta Per Ditlev Simonsen saken i Oslo. Ja, det han gjorde var galt. Men; det burde ikke være "det store" i en lokalvalgkamp.
Dessuten tror jeg at vi som politikere har et særlig ansvar. Først og fremst for å være gode ambassadører for det vi står for. Jeg har tro på respekt, oppriktighet og toleranse. Respekt for andre mennesker, også våre politiske motstandere som vi ikke liker. Oppriktighet i forhold til det vi sier og det vi gjør. Og toleranse for andre mennesker og deres synspunkt.
jeg tror vi som politikere bør lytte mer. Og vise at vi bryr oss om byen vår, fylket vårt og landet vårt. Og ikke minst medborgerene våre. For den dagen vi slutter å bry oss, da bør vi heller kutte ut politisk engasjement.
Mitt spørsmål er: Hva må til for at du skal engasjere deg i det som skjer rundt deg? Hva kan vi gjøre bedre?
- Skrevet av Cecilie Skretting -
I Sandnes kommune var det i år 44.784 stemmeberettige personer. Valgdeltakelsen var på 60.72%. Altså litt bedre enn ved sist lokalvalg. Men hva med de resterende 40%?
Det er en utfordring å få andre mennesker til å engasjere seg. Jeg tror det bor en politiker i oss alle. Vi er alle opptatt av de sakene som angår oss der vi er.
Synes du det er viktig at rusmisbrukere skal kunne få hjelp når de trenger det? Når de er innstilt på å få hjelp? Eller skal de måtte vente i lang kø for å få hjelp fra det offentlige?
Synes du det er viktig med gode skoler hvor eleven er i sentrum? Er det viktig å satse på økt kvalitet i undervisningen, bedre rådgivningstjeneste og helsetjenesten?
Er det viktig for deg med gode velferdsordninger? Er det viktig med lokal idrett i ditt nærmiljø?
Jeg kunne ramset opp flere saker. Men poenget er; vi bryr oss alle om noe. Jeg tror ikke at folk er så kalde og apatiske at de driter i f.eks gode oppvekstvilkår for barna og bedre eldreomsorg. Så hva er problemet med valgkamp?
Jeg tror problemet er medias fokus på rikspolitikerene. Hva har Jens Stoltenberg og Siv Jensen med lokalvalgene å gjøre? jeg tror media medvirker til at det skapes politikerforrakt. Ta Per Ditlev Simonsen saken i Oslo. Ja, det han gjorde var galt. Men; det burde ikke være "det store" i en lokalvalgkamp.
Dessuten tror jeg at vi som politikere har et særlig ansvar. Først og fremst for å være gode ambassadører for det vi står for. Jeg har tro på respekt, oppriktighet og toleranse. Respekt for andre mennesker, også våre politiske motstandere som vi ikke liker. Oppriktighet i forhold til det vi sier og det vi gjør. Og toleranse for andre mennesker og deres synspunkt.
jeg tror vi som politikere bør lytte mer. Og vise at vi bryr oss om byen vår, fylket vårt og landet vårt. Og ikke minst medborgerene våre. For den dagen vi slutter å bry oss, da bør vi heller kutte ut politisk engasjement.
Mitt spørsmål er: Hva må til for at du skal engasjere deg i det som skjer rundt deg? Hva kan vi gjøre bedre?
- Skrevet av Cecilie Skretting -
Tuesday, August 14, 2007
Årsmøte i Rogaland KrFU
Fredag 17. August 2007 er det årsmøte i KrF sine lokaler i klubbgata 5, 4013 Stavanger (5. Etasje i Arkaden)
Program:
18:00 Velkommen ved Jan Gunnar Mattingsdal, leder Rogaland KrFU
18:15 Innledning ved Kjell Ingolf Ropstad, leder KrFU
18:45 Spørsmål og Debatt
19:00 Pause
19:15 Årsmøtet starter
- Valg av møteleder
- Valg av referent
- Valg av 2 til å skrive under møteprotokollen
- Valg av tellekorps
19:15 Saksbehandling
- Årsmelding ved Jan Gunnar Mattingsdal og Olav Eggebø Aanonsen
- Valg av nytt fylkesstyre
- Resolusjonsbehandling
- Rogaland KrFU sine lover
- Landsmøteutsendinger 2008
20:00 Mat
Spørsmål kan stilles til KrFU leder Jan Gunnar Mattingsdal på mail: jan.gunnar@rogalandkrfu.no eller tlf. 99229772
Er du usikker på om du har betalt medlemskontigent, kan du kontakte fylkeskontoret!
Program:
18:00 Velkommen ved Jan Gunnar Mattingsdal, leder Rogaland KrFU
18:15 Innledning ved Kjell Ingolf Ropstad, leder KrFU
18:45 Spørsmål og Debatt
19:00 Pause
19:15 Årsmøtet starter
- Valg av møteleder
- Valg av referent
- Valg av 2 til å skrive under møteprotokollen
- Valg av tellekorps
19:15 Saksbehandling
- Årsmelding ved Jan Gunnar Mattingsdal og Olav Eggebø Aanonsen
- Valg av nytt fylkesstyre
- Resolusjonsbehandling
- Rogaland KrFU sine lover
- Landsmøteutsendinger 2008
20:00 Mat
Spørsmål kan stilles til KrFU leder Jan Gunnar Mattingsdal på mail: jan.gunnar@rogalandkrfu.no eller tlf. 99229772
Er du usikker på om du har betalt medlemskontigent, kan du kontakte fylkeskontoret!
Saturday, August 4, 2007
Kontrastenes samfunn
Norge er i følge FN verdens beste land å bo i. Samtidig vet vi at 65 000 mennesker er kronisk fattige. 20 000 av disse er barn. I verdens rikeste land er 11 000 mennesker sprøytenarkomane, mens 6 200 mennesker mangler bolig. Oslo er faktisk den byen i Norden som har størst forskjell mellom fattig og rik.
En ting skremmer meg; marginene for at det enten skal gå bra eller dårlig er små. Alle kan være uheldige, alle kan havne i et destruktivt miljø. Noe jeg anser som et problem i Norge er rett og slett apatien, likegyldigheten og egoismen. Fakta er at de som først havner på skråplanet, de faller hardt. Det sies at man allerede på barnehagestadiet kan skille barna i kategorier. Man kan tidlig fange opp hvem som muligens kan bli sosiale utskudd. Spørsmålet er hvorvidt man er villig til å ta tak i problemene.
La meg gi et eksempel; For ganske lenge siden hadde Stavanger Aftenblad en sak om barn av rusmisbrukere. En artikkel handlet om en gutt på 4-5 år i Stavanger som måtte stå opp, kle seg og komme seg til barnehagen på egenhånd. Moren ruset seg, og hadde så absolutt en svekket omsorgsevne. Hvem ser disse barna?
Jeg tror at tiden er inne for å ta problemer på alvor. Norge er et godt land, men hva som skjuler seg bak husveggene vet vi lite om.
Jeg tror det er viktig at vi som enkeltmennesker begynner å bry oss, det handler om å se folk i tide og mobilisere voksne. En nøkkel kan være å ta utgangspunkt i frivillige, og bygge gode nettverk. Det er så viktig å prøve å berge barna FØR de når den kriminelle lavalder!
Vi har altfor lett for å sitte og se på all elendigheten, vi vet om rusmisbrukerne som vanker nede i sentrum, vi vet at ungdom i dag debuterer med alkohol tidligere enn før. Men gjør vi noe med det?
Vi kan sitte og klage så mye vil, vi kan sukke over våre ”håpløse politikere” til vår dødsdag.
La oss reise oss opp, se opp og bort fra våre egne liv. Det er på tide å bry seg. Vi sier at alle mennesker er likeverdige, så la oss handle på de ord vi sier! Det er ingen som velger å få et dårlig liv. Ingen har lyst til å ende opp som narkomane, sosial klienter, alkoholikere, psykiatriske pasienter eller prostituerte.
Vi har fått større, mer omfattende og synligere problemer i Norge, velferdssamfunnet.
Det finnes mennesker med en uverdig livssituasjon, noe vi snart må få øynene opp for.
Er du villig til å satse tid, krefter, og økonomi på de svakstilte i Norge? Vi kan ikke akseptere at så mange mennesker lider i verdens beste land.
Noe jeg anser som et faremoment i samfunnet vårt er fagfolk som blir så prektige at de ikke gjør noen ting. Fagfolk skal ikke gjemme seg bak fagforbundet.
La oss begynne å være sammen med folk som trenger et godt nettverk, la oss slå en ring av hjertevarme rundt dem som sliter med livet sitt.
Vi kan så mange teoretiske tiltak vi bare vil, men det vil aldri hjelpe dersom hodet og hjertet ikke er med!
En ting skremmer meg; marginene for at det enten skal gå bra eller dårlig er små. Alle kan være uheldige, alle kan havne i et destruktivt miljø. Noe jeg anser som et problem i Norge er rett og slett apatien, likegyldigheten og egoismen. Fakta er at de som først havner på skråplanet, de faller hardt. Det sies at man allerede på barnehagestadiet kan skille barna i kategorier. Man kan tidlig fange opp hvem som muligens kan bli sosiale utskudd. Spørsmålet er hvorvidt man er villig til å ta tak i problemene.
La meg gi et eksempel; For ganske lenge siden hadde Stavanger Aftenblad en sak om barn av rusmisbrukere. En artikkel handlet om en gutt på 4-5 år i Stavanger som måtte stå opp, kle seg og komme seg til barnehagen på egenhånd. Moren ruset seg, og hadde så absolutt en svekket omsorgsevne. Hvem ser disse barna?
Jeg tror at tiden er inne for å ta problemer på alvor. Norge er et godt land, men hva som skjuler seg bak husveggene vet vi lite om.
Jeg tror det er viktig at vi som enkeltmennesker begynner å bry oss, det handler om å se folk i tide og mobilisere voksne. En nøkkel kan være å ta utgangspunkt i frivillige, og bygge gode nettverk. Det er så viktig å prøve å berge barna FØR de når den kriminelle lavalder!
Vi har altfor lett for å sitte og se på all elendigheten, vi vet om rusmisbrukerne som vanker nede i sentrum, vi vet at ungdom i dag debuterer med alkohol tidligere enn før. Men gjør vi noe med det?
Vi kan sitte og klage så mye vil, vi kan sukke over våre ”håpløse politikere” til vår dødsdag.
La oss reise oss opp, se opp og bort fra våre egne liv. Det er på tide å bry seg. Vi sier at alle mennesker er likeverdige, så la oss handle på de ord vi sier! Det er ingen som velger å få et dårlig liv. Ingen har lyst til å ende opp som narkomane, sosial klienter, alkoholikere, psykiatriske pasienter eller prostituerte.
Vi har fått større, mer omfattende og synligere problemer i Norge, velferdssamfunnet.
Det finnes mennesker med en uverdig livssituasjon, noe vi snart må få øynene opp for.
Er du villig til å satse tid, krefter, og økonomi på de svakstilte i Norge? Vi kan ikke akseptere at så mange mennesker lider i verdens beste land.
Noe jeg anser som et faremoment i samfunnet vårt er fagfolk som blir så prektige at de ikke gjør noen ting. Fagfolk skal ikke gjemme seg bak fagforbundet.
La oss begynne å være sammen med folk som trenger et godt nettverk, la oss slå en ring av hjertevarme rundt dem som sliter med livet sitt.
Vi kan så mange teoretiske tiltak vi bare vil, men det vil aldri hjelpe dersom hodet og hjertet ikke er med!
Subscribe to:
Posts (Atom)